Da Kjøttbasaren åpnet 1. juli 1877, var bygningen den eneste av sitt slag i Norge med 44 salgsboder og 27 kjellerboder. Her skulle torghandelen kontrolleres.
På 1800-tallet var salg av matvarer fra torget i Bergen et problem, både når det gjaldt ærlighet og renslighet. Torghandlerne hadde det med å fuske – de kunne selge utvannet melk og bedervet kjøtt. Kjøttbasaren, opprinnelig kalt Byens bazar og Torgbasaren, ble bygget for å kontrollere torghandelen og omsetningen av matvarer, med tanke på fusk og hygiene.
Nyromansk stil
Byens bazar ble tegnet av stadskonduktør og arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe, og oppført 1874–1876. Steinen i sokkeletasjen er fra Sydneshaugen steinbrudd, og resten av bygget ble oppført i nyromansk stil i upusset tegl med granittsøyler i arkadene og med spir.
I 1895 ble navnet endret til «Kjødbazaren» da de fleste leietakerne var grossister i kjøttbransjen.
I årenes løp har også Fiskerimuseet, Bergen Offentlige Bibliotek, kirkevergen, Røde Kors, Politiklubben og Norsk Speiderforbund hatt sitt tilholdssted i bygningen.
Reddet i siste time
I 1965 ble Kjøttbasaren vedtatt revet, da LO ønsket seg tomten til et nytt Folkets Hus – et høyhus på ni etasjer med fagforeningskontorer. Men massive protester mot vedtaket førte til at bygningen i stedet ble fredet. Aksjonen var en av de første i sitt slag i Bergen, og flere av byens kulturpersonligheter engasjerte seg. Saken ble til og med anket inn for Kongen.
På 90-tallet ble det satt i gang et omfattende restaureringsarbeid, og i 1997 ble Kjøttbasaren gjenåpnet som ett av Bergens beste mathus. I dag huset Kjøttbasaren Starbucks, Bien Basar, Restaurant 1877, Egon og Biblioteket Bar.
